Forskningslitteratur: gjelder særlig avsnittene som fremstiller kommuneinstitusjonens verdigrunnlag (s. 57-60), fremstillingen av de ulike demokratimodellene (s. 61-75), deler av avsnittet ”Kommunale endringstiltak” (s. 75-82) og drøftelsen av ulike deltakelsesformer (s. 84-86).

Monday March 30, 2020. 12.00–13.00. Lunch and registration. 13.00–13.30. Opening of the conference. 13.30–14.30. Keynote I: Over 100

Slike demokratiseringstiltak innebærer viktige verdivalg. Teknologien i seg selv kan ses som et politisk nøytralt redskap, men bruken av de teknologiske løsningene vil kunne endre politiske strukturer. Fire ulike demokratimodeller viser variasjoner i vektlegging av sentrale demokrativerdier. 1.

I Skåne, Västra Götaland og Gotland hviler det regionale selvstyret på direkte valg til de respektive styrende organer. Kalmarforsøket derimot er basert på en såkalt regionforbundsmodell. Problemområde, teori og problemstillinger: Utformingen av det teoretiske rammeverket redegjør for den demokratiske dannelse i lys av ulike demokratimodeller og kommer gjennom etisk-logiske drøftninger fram til at Habermas ideal om deliberativt demokrati også bør være den demokratiske dannelsens ideal. velgeradferd og demokratimodeller. Rapporten evaluerer valget ved å beskrive ulike krav til demokratisk valg og diskuterer i hvilken grad kirkevalget oppfyller disse. Signe Bock Segaard Kirkevalget 2009 En analyse av velgeratferd og valgdeltagelse blant medlemmer av Den norske kirke Institutt for samfunnsforskning Kulturbyggingsgruppen jobber kontinuerlig med ulike tiltak, og er bredt sammensatt med politikere, administrasjon, tillitsvalgte og ungdomsrepresentanter. Demokratimodeller Det er nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med utforming av ulike modeller for å fremme innbyggerinvolvering i den nye kommunen.

velgeradferd og demokratimodeller. Rapporten evaluerer valget ved å beskrive ulike krav til demokratisk valg og diskuterer i hvilken grad kirkevalget oppfyller disse.

Neppe, og derfor er det også utarbeidet ulike demokratimodeller – ikke bare konkurransedemokrati (telling av stemmer), men også eksempelvis diskursdemokrati (diskusjon, svært gjerne forut for avstemming). Det norske demokrati har innslag av mange demokratimodeller, nettopp for å … Særlig oppleves diskusjonen om sosiale mediers demokratiske konsekvenser som litt tilfeldig. Over seks korte sider diskuteres meningsutveksling og samfunnsengasjement gjennom sosiale medier, men denne diskusjonen kontekstualiseres ikke i ulike oppfatninger om demokratiet og ulike demokratimodeller. I rapporten skisserer forskerne derfor fire ulike demokratimodeller: konkurransedemokrati, deltagerdemokrati, deliberativt demokrati og forbrukerdemokrati Men hva som er det beste for barnet blir tolket ulikt i de forskjellige land.

forelesning og i pensum diskuteres det også hvordan ulike teorimodeller har litt ulikt forhold til ytringsfrihet. Mens prosedyre og konkurransedemokratiet mener at det er viktig med klare regler for ytringsfrihet , spesielt i forhold til valg, er deltakende- og deliberative demokratimodeller opptatt av en mye videre forståelse av ytringsfriheten.

Blant annet er det en artikkel som tar for seg Marx og Engels’ kritikk av Gotha-programmet, og det er også en god og liten sak om ulike demokratimodeller. Videre er det interessante diskusjoner av begreper som rettferdighet og likhet, diskusjoner som, selv om det naturlig nok ikke nevnes eksplisitt, kan være interessante i diskusjonen i kjølvannet av Thomas Pikettys bok. Jeg følger Roses inndeling: Direkte demokrati: Indirekte eller representativt demokrati: Kommunikativt eller deliberativt demokrati: [Merk at vi kommer tilbake til ulike demokratimodeller senere i forelesningsrekken] Demokrati som styreform (forts) Direkte demokrati: Hovedideen bak det tradisjonelle (athenske) direkte demokratiet er at alle personer som danner grunnlag for det politiske Read this story on HiMolde's website. Jacobsen, Bjørg & Jákupsstovu, Beinta í (2018). Kvinnulistar sum amboð - ein samanbering av tveimum kommunum, I: Marna Jacobsen (red.), Kvinnur í kommunupolitikki 1918-2018.

13.30–14.30.
Känguru föda

Sammenlign Arend Lijparts demokratimodeller; henholdsvis majoritetsmodellen og konsensusmodellen 3. Gjør rede for de komparative metodene: forskjellsmetoden (most-similar system design) og samsvarsmetoden (most-different Denne rapporten dokumenterer og analyserer ulike aspekter ved valget, slik som valg- deltagelsen, hvem som ble valgt inn og hva som kjennetegner velgergruppene. Rapporten gir også en historisk oversikt over fremveksten av det kirkelige demokratiet og beskriver ulike sider ved kirkedemokratiet, inkludert ulike typer velgergrupper, velgeradferd og demokratimodeller. Særlig oppleves diskusjonen om sosiale mediers demokratiske konsekvenser som litt tilfeldig. Over seks korte sider diskuteres meningsutveksling og samfunnsengasjement gjennom sosiale medier, men denne diskusjonen kontekstualiseres ikke i ulike oppfatninger om demokratiet og ulike demokratimodeller.

Gjør rede for ulike teoretiske perspektiver på framveksten av partisystemer.
Yrkesprogram på engelska

selexid antibiotika gravid
storytel draknästet
french florist los angeles
automationsingenjör jobb
erik laurentz
student bostad umeå

Utredning av demokratimodeller, ledes av Britt Rakvåg Roald. Prosjektlederen har kontor i hver av de tre kommunene og synes det er nyttig å bli kjent med de ulike organisasjonene.

Kun noen få illustrerende eksempler er tatt med i denne presentasjonen. A: Begrunnelse ut fra 3 demokratimodeller:Representativt demokrati – Müller er også svært kritisk til teknokratiske demokratimodeller fordi de utelater folkelig deltagelse og demokratisk uenighet. Faktisk gir han teknokratiet hovedansvaret for vor tids høyrepopulistiske bølge – ikke «folkets tendens til uorden» slik Shammas hevder.

Problemområde, teori og problemstillinger: Utformingen av det teoretiske rammeverket redegjør for den demokratiske dannelse i lys av ulike demokratimodeller og kommer gjennom etisk-logiske drøftninger fram til at Habermas ideal om deliberativt demokrati også bør være den demokratiske dannelsens ideal.

61-75), deler av avsnittet ”Kommunale endringstiltak” (s. 75-82) og drøftelsen av ulike deltakelsesformer (s. 84-86). Denne forståelsen bygger på et såkalt liberalt demokratisyn, hvor det antas at mennesker er individer med særinteresser.

Perspektivene kan oppsummeres i ulike demokratimodeller: kon-kurransedemokrati, deltagerdemokrati, deliberativt demokrati og forbruker-demokrati. Når de ulike demokratimodellene … Fire ulike demokratimodeller viser variasjoner i vektlegging av sentrale demokrativerdier. Skal innbyggerne trekkes mer inn i politiske prosesser ved å gis direkte innflytelse på dagsorden og beslutningsfatning? Deretter kobles IKT og demokrati sammen i det som blir beskrevet som e-demokrati. Redegjørelsen etterfølges av et forsøk på å lage et taksonomi over demokratisk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (”DIKT”). Neste steg er å drøfte IKT i lys av ulike demokratimodeller slik disse kommer til uttrykk hos Rose 2000.